Én type differensiering: Nylundmodellen

HVORFOR HAR DENNE MODELLEN BLITT SÅ POPULÆR?

Dette innlegget handler om Nylundmodellen, som har blitt utviklet av Nylund skole i Stavanger. Jeg begynte først å interessere meg for denne modellen da jeg var ute i praksis på Skåredalen skole. Her jobber de med denne modellen på de nederste trinnene. I tilknytning til praksis fikk jeg også tilbud om et kurs som handlet om veiledet lesing. Veiledet lesing er én vei å gå for å imøtekomme kravene i Nylundmodellen. Før praksis hadde jeg hørt mye om modellen, men ikke fått helt taket på hva modellen egentlig gikk ut på. Det har jeg nå, og til det grunnlaget jeg har til uttale meg, må si at jeg stiller meg svært positiv.

Differensiering kan blant annet innebære at enkelte elever eller grupper av elever innenfor rammen av samme læreplan arbeider med ulike emner og arbeidsoppgaver eller i ulikt tempo (Skolenettet).

Differensiering og tilpassing av arbeidet til elevenes faglige og kognitive nivå i skolen, er noe av det viktigste vi gjør. Tilpasset opplæring og differensiering er lovfestet i Opplæringsloven, der det står at ”skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter” (Oppl.l § 1-2 og kap 5). Vi kan si at tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i opplæringen (K06, s.57-58). Dette er altså noe som skal gjennomføres, og som hver enkelt elev har krav på. I Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet står det videre at ”tilpasset opplæring for hver enkelt elev er kjennetegnet ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremiddel, og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen” (Prinsipp for opplæringa, s.5.). Når det gjelder å tilpasse opplæringen med tanke på de forutsetningene eleven har, ved hjelp av ulike arbeidsmåter, scorer Nylundmodellen høyt.

Nylundmodellen
Nylundmodellen bygger på det australske programmet kalt Early Years Literacy Program P-4 (EYLP-metodikken), og er en modell som går spesifikt på tilpasset lese- og skriveopplæring (Nylund skole). EYLP-metodikken består av 4 likeverdige komponenter: 1) Klasserommet og læringsstasjonene, 2) Foreldredeltakelse, 3) Utdanning av lærere og 4) Spesialundervisning. Slik kan vi se at det som skjer innenfor skolens fire hjørner, bare utgjør 25% av hele undervisningsopplegget (Utdanning). Jeg skal likevel bare ta for meg hva som skjer i klasserommet.

Det er også i fra Australia opphavet til "guided reading", eller veiledet lesing, kommer fra. Modellen er oppkalt etter Nylund skole i Stavanger, som er den første skolen i Norge som har tatt i bruk modellen. Etter en studietur til Australia i 2001, kjøpte skolen med seg hele undervisningspakken, og da var det gjort (Nylund skole). Utgangspunktet for modellen er gruppe-/stasjonsarbeid, der gruppene er inndelt etter elevenes faglige nivå, for best mulig tilpasset opplæring. Gruppene er som regel ikke faste grupper som fungerer over lang tid. De settes heller sammen av elever som trenger å lære akkurat det samme akkurat nå. Læreren kan da tilpasse undervisningen til gruppa. Gruppesammensetningen vil derfor variere både etter den enkelte elevs utvikling, fag og tema (Utdanning). Klasserommet er derfor delt inn i stasjoner der elevene får aktiviteter, opplæring og veiledning som er tilpasset det nivået de er på akkurat da. Det er seks stasjoner, der én av stasjonene er lærerbetjent. På de andre stasjonene får elevene gjøre litt av hvert. Det er en bok- og alfabetstasjon, en lesestasjon, en pc-stasjon, en praktisk stasjon og til slutt en bygge- og konstruksjonsstasjon (Ibid). Etter tolv minutter på én stasjon, er det byttetid. Byttingen blir gjerne markert med et bestemt klappemønster, og da vet elevene akkurat hvor og hva de skal på neste stasjon. Denne tolvminuttersregelen har vist seg å være god: ”Vi bytter såpass ofte fordi det erfaringsmessig er så lenge elevene klarer å holde konsentrasjonen” (Spesialpedagog ved Nylund skole, Grethe Blomgren). Likevel er det mange lærere som bevisst bruker lengre tid på hver stasjon, om dette sees på som nødvendig for læringsutbyttet til elevene (Utdanning).

Nylundmodellen har etter hvert blitt mer og mer populær blant landets mange skoler, og det at Nylund skole har bedre leseresultat enn mange andre skoler bare kan drømme om, fører til at det hver uke kommer skolefolk fra hele landet til Nylund skole for å lære om Nylundmodellen (Aftenposten).

Stasjonene
Nylundmodellen er i utgangspunktet knyttet opp mot den grunnleggende lese- og skriveopplæringen i norskfaget særlig, men modellen er selvsagt helt ideell til bruk i andre skolefag. Nylund skole har nå i samarbeid med Universitetet i Stavanger videreutviklet modellen til også å omfatte matematikkundervisningen (Utdanning). Stasjonene blir stående som de samme, mens det er innholdet på de forskjellige stasjonene som blir byttet om (Ibid). I matematikk blir for eksempel skrivestasjonen nyttet til oppgaveløsninger, mens elever på pc-stasjonen skal jobbe med oppgavesider knyttet opp mot matematikken (Ibid). Tilbake til lese- og skriveopplæringen;

på ABC-stasjonen er det skrivingen som det er satt fokus på. Her skal elevene for eksempel jobbe med relevante oppgaver i arbeidsbøkene sine som er knyttet opp mot den lærerstyrte stasjonen, elevene kan øve seg på å skrive bokstaver, ord eller setninger, de kan arbeide med finskriving, eller gjøre lekser. Skrivingen er i fokus, og mulighetene er mange (1).

En annen stasjon er leseposten. Her er det i hovedsakelig stillelesing som er i fokus, men viss ikke andre elever blir forstyrret, kan også elever lese for hverandre. Elevene velger selv fra klasse- eller skolebiblioteket hvilken bok de ønsker å lese (2).

På den tredje stasjonen gjør elevene bruk av pc-ene i klasserommet. Denne stasjonen har en dobbel funksjon. På den ene siden skal elevene lære å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi som et redskap, mens på den andre siden skal elevene nytte seg av ulike typer pedagogiske programmer. På denne måten får elevene inn både den faglige og digitale kompetansen (Utdanning). Her skal elevene arbeide med oppgaver knyttet til ukens tema, for eksempel eventyr, bokstaven B eller noe helt annet. Det er ofte to og to elever som sitter rundt én datamaskin (3). I følge Trageton (2003) er det en god læreforutsetning at det er flere elever rundt samme data. Refleksjon, samtale og diskusjon er gode element som elevene får trent seg i, og som kan gjøre læringsutbytte større.

Det er den praktiske delen av elevene som blir testet ut på den praktiske stasjonen. Her kan elevene utføre dramatisering, spille brettspill, eller andre ting som utfordrer kroppen på en annen måte enn akkurat den teoretiske biten.

Den nest siste stasjonen er en bygge- eller konstruksjonsstasjon, der elevene gjerne får arbeide med konkreter eller utfolde seg på en annen måte. Legoklosser, puffer og liknende blir også flittig brukt (4).
Som man kan se, er det mulig å gjøre variasjoner innenfor nesten alle gruppene, alt etter dagsform på elevene og lignende. Den siste stasjonen er den som er lærerstyrt, og den skal jeg utdype litt mer.

Veiledet lesing
”Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster, og respondere på dem kritisk”
(Steen-Paulsen 2008).

Det er denne stasjonen som allerede nevnt er den stasjonen som er lærerstyrt. For å kunne lese er det både en avkodingskomponent og en forståelseskomponent inne i bildet (Austad 2003). Det kan ofte være lett å avkode en tekst, men ikke alltid like lett å forstå det en har lest (Ibid). Det er derfor på denne stasjonen leseforståelsen som er det sentrale (Steen-Paulsen 2008). Hver elev får utdelt hver sin bok, der boka er den samme (jf. gruppesammensetningen og elevenes faglige nivå). Deretter er det refleksjon og samtale som står i fokus. Det kan ofte være lurt å legge stasjonsundervisningen til en dag før en gir ut neste leselekse. På den måten får en bygget opp førforståelsen til elevene, og elevene får dermed dannet seg ulike forventninger om hva boka eller teksten kommer til å handle om (Austad 2003).

Et annet aspekt med denne stasjonen, er at læreren hjelper elevene til å finne meningsbærende ledetråder, som for eksempel bilder, faktaruter og ulike statistiske figurer. Målet er at elevene etter hvert skal finne ut hvordan de kan søke mening i en tekst. Vanskelige ord blir blant annet belyst, og elevene må forsøke å forklare dem for de andre i gruppa. Andre ”lure leseknep” kan være å ta en kikk i innholdsfortegnelsen, sjekke ordlista for vanskelige ord før en begynner å lese, eller å skumlese gjennom hele teksten først, for å danne seg et bilde av hva teksten kommer til å handle om (Steen-Paulsen 2008).

Veiledet lesing gir blant annet (Steen-Paulsen 2008):
• en strukturert og tilpasset leseopplæring
• støtte og tanker fra de andre i gruppa, som er på det samme faglige nivået
• gode leseknep og lesestrategier, som deretter gir mening
• ferdigheter til å tenke kritisk
• positive holdninger til lesing
• glede og motivasjon for videre lesing

”Veiledet lesing er hjertet i leseopplæringen” (Steen-Paulsen 2008)

Gode resultater
Det er ingen tvil om at Nylundmodellen har vist gode resultater, også i andre skoler enn Nylund skole. På Gilje skole på Bømlo sier de at undervisningen ”er så vellukka at dei har byrja å prøva han ut på andre skulefag og elevar”. Også Fridalen skole i Bergen sier i en årssrapport at (Fridalen skole):

skolen har gjennom flere år sett behov for å bedre resultatene i lesing. Nylund-modellen har så langt vist seg å være en riktig vei å gå. Både foreldre og ansatte melder om motiverte og flinke lesere blant de yngste elevene. Men vi ser og at de andre lesestimulerende tiltakene vi har satset på på de høyere trinnene, gir resultater. Vi har gjennom tre år registrert en tydelig bedring av resultatene på lesetestene på 7. trinn.

Slik kunne vi ha fortsatt i det uendelige. Skoler opp og skoler ned har trykket Nylundmodellen tett inntil hjertet. Er denne modellen noe å satse på i fremtiden? Hva mener du?
---------------------------------------------------------------------------------
 
Litteraturliste:

Aftenposten. Leser i hvert sitt tempo. Hentet 13.10.08 fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1145487.ece

Austad, I. (2003). Mening i tekst. Oslo: Cappelen Forlag AS.

Bømlonytt. Gilje pionérar i leseprosjekt. Hentet 15.10.08 fra
http://www.bomlo-nytt.no/?page=news&id=1&artikkel=1726

Haugesund kommune. Nylundmodellen ved Hauge skole. Hentet 13.10.08 fra
http://www.haugesund.kommune.no/cgi-bin/haugesund/imaker?id=21088

Linksidene. Nylund Skole – Nylundmodellen. Hentet 13.10.08 fra
http://www.linksidene.no/minskole/nylund/pilot.nsf/VReadArt/94AEF52B6610FA95C125738B00309259?OpenDocument&u=Nylund-modellen

Skolenettet. Tilpasset opplæring og differensiering. Hentet 08.10.08 fra
http://www2.skolenettet.no/html/veil/kristen/kr81.html

Trageton, A. (2003) Å skrive seg til lesing: IKT på småskolesteget. Oslo: Universitetsforlaget

Utdanningsdirektoratet. Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Hentet 08.10.08 fra
http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112

Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsløftet – fag og læreplaner. Hentet 08.10.08 fra
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103

Utdanning. Møter Kunnskapsløftet med stasjonsundervisning. Hentet 15.10.08 fra
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____15845.aspx

Fornote: Mari Steen-Paulsen: Veiledet lesing, Forelesning i Haugesund 30.10.08.