Hjelp, vi skal begynne på skolen!

Da klokka klang
så fort vi sprang
og ingen stod igjen og hang
Men glad og lett
og rank og rett
vi var på plass med ett
(Margrethe Munthe)

I dette innlegget vil jeg fokusere på seksåringens skolestart. I Norge har barn gått på skole i mer enn 250 år (Tandberg & Pettersen, 1997), men det var med reformen i 1997 at det ble bestemt at barn skulle begynne på skolen det året de fylte seks år. Både barn og foreldre har stort sett taklet denne skolestarten på en tilfredsstillende måte. Å begynne i første klasse, er likevel en stor milepæl for barna, og en minst like stor milepæl for foreldrene. Plutselig skal Morten minstemann klare seg på egen hånd, uten mamma eller pappa ved sin side. Hvordan skal dette gå?

Hvem er seksåringen?
En seksåring er ikke en seksåring uansett. Begrepet seksåring i skolesammenheng, kan faktisk variere fra fire-fem-årsalderen til sju-åtte-årsalderen på ulike felt. Et barn kan for eksempel være godt fysisk og motorisk utvikla som en seksåring, men som ein fireåring på det sosiale og intellektuelle nivået. Her er forskjellene store blant førsteklassingene. Det som likevel skiller seg ut som en likhet mellom barna, er at de er i en slags overgangsfase mellom førskolealder og skolealder (Ibid). Det å ha et ben plantet i barnehagen, og det andre benet i skolegården kan oppleves som en spesiell situasjon for barna. Å gå fra å være de eldste i barnehagen til de aller yngste i skolen, er en overgang som ikke alltid er like lett. Barna blir på en måte ”pendlere” mellom det og oppfattes som både stor og liten (Ibid). Dette kan føre til at barna opplever stress, og det er noe både foreldre og lærerne må være observante på. Lesekroken, turstund eller samtaler kan være ”lure” ting å få inn i en skolehverdag når en opplever stressede situasjoner.

Seksåringer er nysgjerrige, fabulerende og vitebegjærlige. De stiller spørsmål, forsker og undrer seg over det de oppdager. De er spontane i sin atferd, ofte ureflekterte i holdninger så vel som i handling, og fulle av begeistring over verden omkring seg (Ingebrigtsen, Ingeberg, Laberg, Bjørløw, Brastad, Thoresen, & Aamot, 1995).

Det er ikke slik at førsteklassingene går fra å være leikebarn til lærebarn. Slik vi snakket om i forrige avsnitt, bør overgangen fra barnehagen til skolen være en prosess, og ikke noe som skjer over natta. Førsteklassingene er både lærebarn og leikebarn, og det er svært viktig at disse rolle supplerer hverandre. Den ene rollen fungerer ikke like godt uten den andre ved sin side (Ibid). I småskolen tror jeg det er viktig å ha Jean Piagets læringsteori i bakhodet, der en lærer ved å være aktiv; ved å gjøre noe selv. Dette blir også underbygd av den kinesiske filosofen og teoretikeren Confucius, der han så fint sier ”Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg”. I småskolen kan en ikke la barna kun lære ved pulten sin. Barn bør få bevege seg, og ta til seg kunnskap gjennom aktivitet og leik. Også Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet sier at

Skolen må legge til rette for en aktiv læring, hvor barn og unge selv innhenter kunnskaper gjennom praktiske erfaringer, eksperimenter, intervjuer og observasjoner (Ingebrigtsen m.fl, 1995).

Menneskekroppen er skapt til bevegelse, som igjen ligger som et grunnleggende behov i barnet (Jagtøien og Hansen, 2006). Barn har en naturlig ”uro” i kroppen, som gjør at de ikke alltid klarer å sitte like stille. Det allmenn kjente sitatet ”mark i rumpa” har vi vel alle hørt en gang. Elevene på småskolen er kanskje de best synlige eksemplene på at behovet for bevegelse står sterkt. Det er da utfordringen kommer til lærerne, om å ta vare på dette behovet, slik at barna får tilfredstilt behovet for aktivitet (Ibid).

Barnas forventninger
”Jeg tror det vil bli fint å begynne på skolen. Jeg tror vi kommer til å tegne mye i begynnelsen, for det har broren min sagt” (Ibid:5)

”Da vi var på prøveskole, måtte vi sitte stille hele tida! Men jeg tror ikke det blir slik når vi begynner på ordentlig. For det blir jo litt kjedelig” (Ibid:6)

Å begynne på skolen er nok en skrekkblandet fryd for barna. Det er mange forventninger som har sin plass i hodet, og mange tanker om hva som ligger og venter på dem.
Første skoledag er nok en dag som for de aller fleste vil bli husket som en spesiell dag. Dette mener også spesialpedagog Tone K. Foss Ringseth: ”Første skoledag er en av merkedagene de fleste barn husker resten av livet. Det er om å gjøre at dagen blir fin”. Som oftest har barna fått høre mye om skolehverdagen fra andre, enten det er fra eldre søsken, tanter eller naboer. Første skoledag blir sett voldsomt mye fokus på, og barna blir med det utsatt for mange spørsmål, og overtar gjerne forventninger, fra andre (BarnetMitt). For barna kan dette bli mye på én gang, og det er derfor viktig å ta seg tid til å snakke grundig gjennom hvilke tanker og forventninger barnet sitter med i tiden før skolestart.

Fadderordning
Hver høst kommer det nye førsteklassinger inn i skolene. Et tiltak som mange skoler iverksetter når det kommer nye førsteklassinger til skolen, er fadderordningen. Dette har også Kongsgårdmoen skole i Kongsberg kommune gjort i mange år (Kongsgårdmoen skole). På nettsiden deres kan vi lese at skolen praktiserer fadderordningen, nettopp for å gjøre skolestarten tryggest mulig. Her har hver elev i fjerde klasse ansvaret for hver sin elev i første klasse, og oppgaven går ut på å se til at førsteklassingen har det bra i friminuttene, har noen å leke med, og lignende. Det er også opp til førsteklassingen om de vil avslutte fadder-samværet i friminutene. Når fadder-samværet opphører, blir det sett på som en milepæl for den enkelte førsteklassing; nå vil de ikke bli passet på mer, nå klarer de seg på egen hånd.

Foreldrenes forventninger og ansvar
Det blir litt av en overgang, fra en oversiktlig og trygg barnehage til en skole med fem hundre elever. Vi er spente, og særlig til det som er knyttet til miljøet og det sosiale (Mor om sitt første barn i skolen, Pettersen og Tandberg, 1997).

Det er likevel ikke bare barna selv som har blandede følelser rundt den første skoledagen. Også for foreldrene er barnets første skoledag en stor dag, og samtidig med stolthetsfølelsen overfor barnet, kommer ofte bekymringene på lang, lang rekke. Spørsmål og tanker vil ikke ende ta: hvordan kan jeg vite om barnet mitt har det godt? Hvem skal holde orden på luene og vottene? Hvordan kan læreren klare å få med seg alt som skjer, og samtidig passe på at alle har det bra? Mange foreldre føler seg også med ett ”gjennomsiktige” når barna begynner på skolen. Nå blir barnets oppførsel, tanker og verdier veid opp og sammenlignet med oppdragelsen som foreldrene har hatt ansvar for. Klarer ikke barnet å oppføre seg skikkelig, er det ofte foreldrene som sitter igjen med skyldfølelsen (BarnetMitt). Usikkerhet og et slags prestasjonspress er derfor vanlige følelser blant foreldre den første tiden.

Fatland (2007) skriver om mange gode råd til foreldre som for første gang skal ha barnet sitt inn i skolen. Det som går igjen i mange av punktene, er å forberede barnet på best mulig måte til det som venter dem. Her kommer det inn alt fra sosiale ferdigheter, som ikke å snakke i munnen på hverandre og å være en god venn, til å yte selvstendighet. Å kunne kle på seg selv, gå på do uten hjelp og å knytte skolissene, er ferdigheter som barna bør mestre. Dette vil gjøre skolehverdagen enklere for både lærer og elev. Det som kan være lurt, er å skape et positivt inntrykk av skolen allerede før skolestart, og gjerne få kjennskap til skolen gjennom samtale og besøk. Barn tar ofte etter foreldre eller søskens holdninger og verdier. Det kan godt hende at disse har negative erfaringer eller opplevelser fra grunnskolen. Det er da viktig å prøve å legge disse hendelsene til side, og heller fokusere på det positive. Gjennom positiv omtale av skolen, vil det bli skapt en positiv forventning og trygghet til skolen. Når det gjelder kjennskap til skolen, legger de aller fleste skolene opp til et samarbeid mellom foreldre og barnehager. Barna får komme på besøk både ute og inne, og får etter hvert hilse på læreren. Noen barn begynner også på skolefritidsordningen (SFO) et par uker før skolestart. På den måten blir barna enda bedre kjent med skolehuset og omgivelsene.

Å forberede barnet på skolestarten, vil også si at foreldre eller søsken må være aktive lyttere. Lytt til hva barnet har på hjertet, enten det er glede eller usikkerhet. Dersom barnet uttrykker at det gruer seg til skolen, er det viktig å ta det på alvor (BarnetMitt). Det løser ingenting om en møter bekymringene som om de ikke skulle bety noe. For barnet kan de bety mye. Det er derfor viktig å kunne snakke om forventningene og tankene rundt denne dagen. Kanskje vil bekymringene eller de negative forventningene forsvinne, om vi bare får avklart hva de egentlig handler om. Det er godt mulig at en samtale kan ufarliggjøre forventningene, og dermed skape et mer positivt inntrykk av den første skoledagen.

Den første skoledagen skal tross alt være en minnerik dag!

”Endelig står vi her, med skolesekk og fine klær
Og ventetiden den har vært fryktelig lang!”
(Hogne Moe: Jonas – nesten skolegutt)

--------------------------------------------------------------------------------
Litteraturliste
Fatland, T. (2007) God skulestart. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon

Ingebrigtsen, J., Ingeberg, P., Laberg, I., Bjørløw, A.I., Brastad, O., Thoresen, V. & Aamot, S. (1995) 6-åringene på vei inn i småskolen. Oslo: Praxis Forlag

Jagtøien, G. L. & Hansen, K. (2006) I bevegelse: sansemotorikk, leik og observasjon. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag

Kongsgårdmoen skole. Interne samarbeidsarenaer, samarbeid mellom skoler, samarbeid skole - hjem, litt av hvert. Hentet 11.11.08 fra
http://kongsgardmoen.kongsberg.kommune.no/article/mailtofriend/49/1/54/

Marøy, G. R. (u.å) Hjelp, vi skal begynne på skolen. BarnetMitt.com. Hentet 11.11.08 fra
http://www.barnetmitt.com/barnetmitt/innhold/barn_6_8_r/hjelp_vi_skal_begynne_p_skolen

Pettersen, J.R., & Tandberg, T. (1997) Klar, ferdig, skolestart! Oslo: Praxis Forlag