Logg for GLSM-perioden

Sammendrag fra rapporten
Vi har valgt problemstillingen: "Hvordan kartlegge elevenes forståelse av posisjonssystemet gjennom arbeid med oppgaver og samtale med eleven". Temaet vi har valgt å fokusere på er posisjonssystemet, og det fordi vi i praksis, så at det var et aktuelt og spennende tema. Formålet med prosjektet har vært å finne ut om elevene har hatt læringsutbytte av den undervisningen vi hadde i praksisperioden, og at vi skulle lære hva kartlegging er. Vi har bygget rapporten vår opp under Vygotskys teori om den proksimale utviklingssone og det han betegner som første og andre ordensspråk. Når det gjelder den matematiske teorien, har vi tatt utgangspunkt i konstruktiviske synet som setter problemløsnings metoder i sentrum. Vi valgte å fokusere på posisjonssystemet fordi vi i praksis så at det var et aktuelt og spennende tema. Forskningsprosjektet vårt bærer preg av den kognitive og den sosiale konstruktivisme, og den sosiokulturelle læringsteorien. Forskningsmetodene vi har brukt er kartlegging, intervju og deltagende observasjon. De viktigste resultatene er sammenligningen mellom de oppgavene elevene gjorde med hjelp og kartleggingsprøven de utførte uten hjelp. Her ser vi at noen elever ligger høyt på poengskalaen på oppgavene med hjelp, mens de på kartleggingsprøven får en poengsum som ligger i mellomsjiktet. Vi så og at forventningene til elevene ikke stod i samsvar med resultatene og at det er viktig ikke å dømme eleven etter forventningene. Vi valgte bevisst oppgaver som var nivåbasert fra andre til femte trinn. Resultatet av forskningen viste at mange av elevene ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om emnet i forhold til det vi hadde forventet. Dette kan komme av dårlige formulerte oppgaver på kartleggingsprøven, eller at elevene ikke mestrer det de skal i henhold til den lokale læreplanen. Det kan også være en kombinasjon av de nevnte årsakene, men det er vanskelig for oss å fastsette en konklusjon på årsak da alle oppgavene ble fullført av minst to elever og at våre forventninger til elevene kan ha vært høyere enn det gjennomsnittet har forutsetning for å klare. Vår konklusjon på prosjektet er at kartlegging kan være en god metode i kombinasjon med andre metoder, som f.eks intervju og samtaler med eleven.

Oversikt over samlinger i GLSM-perioden:

Gruppesamling
22/09-08, kl. 07:45-16:00.
Bestemte tema, og idémyldring over gjennomføring.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin.

Veiledning med praksislærer
25/09-08, kl. 14:00-15:00.
Samtale om tema og problemstilling
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin.

Veiledning med faglærere
26/09-08, kl. 13:30-14:15.
Fremlegging av tema og foreløpig problemstilling.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin.

Gruppesamling
02/10-08, kl. 14:00-15:00.
Samtale om gjennomføring og pensumlitteratur.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin.

Gruppesamling
06/10-08, kl.09:30-15:00.
Videre arbeid med problemstilling, fant kartleggingsprøver, satte opp møteplan for videre arbeid.
Tilstede: Ane, Ina og Ingrid

Veiledning med Birgit
07/10-08, kl.13:00-13:40.
Viderutvikling av problemstilling (NY!) og endring av innfallsvinkel på prosjektet.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin.

Gruppesamling og veiledning via telefon
08/10-08, kl.09:30-15:00
Formulering av problemstilling, arbeid med prosjektplan.
Tilstede: Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
13/10-08, kl. 09:30-15:00
Omformulering av problemstilling og videreutvikling av prosjektplan.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling og veileding via telefon
14/10-08, kl. 09:30-16:30
Laging av kartleggingsprøve og teori.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
15/10-08, kl. 09:30-15:00
Arbeid med teorigrunnlag og laging av intervju.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Undervisning i praksisklassen
16/10-08, kl. 08:00-15:00
Gjennomførte kartleggingsprøven i praksisklassen
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Intervjuer med elever
17/10-08, kl. 08:00-12:00
Intervju med utvalgte elever fra klassen
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
20/10-08, kl. 09:30-17:00
Gjennomgang av video-intervjuene
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
21/10-08, kl. 09:30-18:00
Jobbing med teorigrunnlaget og laging av utkast til prosjektrapport.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling og veiledning med praksislærer
22/10-08, kl. 09:00-15:00
Drøfting og metodekritikk. Veiledning med praksislærer.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Samling i klasse og veiledning med Gry
23/10-08, kl. 09:00-16:00
Jobbing med teorigrunnlag, fremlegging av prosjekt for klasse og veiledning med Gry.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
24/10-08, kl. 09:00-15:00
Drøfting, gikk gjennom resultater
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

Gruppesamling
28/10-08, kl. 09:00-16:00
Gjennomgang og korrigering av rapport. Skriving av sammendrag. RAPPORT FERDIG.
Tilstede: Ane, Ina, Ingrid og Malin

-------------------------------------------------------------------------

Refleksjon over egen læring
I løpet av denne perioden har jeg fått lært masse, og det viktigste jeg sitter igjen med, er nok kunnskap om kartlegging. Hva kartlegging er, hvordan det kan brukes i videre arbeid, hvordan resultatene ikke nødvendigvis gjenspeiler ens forventninger, hvordan oppgavene blir formulert og hvordan disse kan påvirke besvarelsene, er noe av det jeg har fått erfart gjennom arbeidet med denne forskningsrapporten. Ikke minst spørsmålet om hva en kartleggingsprøve egentlig forteller noe om. Kartlegger en egentlig det en ønsker å finne ut av? Erfaringene viser hvor viktig det er å bruke god tid på å lage selve prøven, slik at man får ut det resultatet som gjenspeiler elevens kunnskaper på den beste måten. Dette er alle spennende faktorer som ikke minst er viktige å tenke over før en lager en kartleggingsprøve. Jeg fikk også erfare at det er mange faktorer som kan påvirke en besvarelse. Det var ikke alltid elevene kunne svare oss på hvordan de hadde komt fram til et svar, men det var jo slik vi hadde vist dem på tavla i sist undervisningstime.

Ellers sitter jeg igjen med at kartlegging er en fin måte å få fram hva elevene mestrer, og hva de kan ha vanskeligheter med. Likevel har jeg en oppfatning av at den ikke bør brukes alene. Da kan lærerens egne tolkninger bli framtredene, i stedet for å finne ut av hva eleven egentlig har tenkt. En eller annen form for samtale med elevene i etterkant av en slik kartleggingsprøve, mener jeg er nødvendig. Vi bestemte oss for å intervjue noen elever. Jeg syns også at vi tok en god beslutning ved å filme de intervjuene vi gjorde i etterkant av prøven. Da fikk vi frigjort skrivende hender og tankespinn, og kunne rette hele oppmerksomheten og konsentrasjonen mot intervjuobjektet. I etterkant satte vi oss ned og studerte og analyserte intervjuene. Om vi ville var det bare å spole fram og tilbake, om det var noe som hadde gått oss hus forbi. Når vi først er inne på intervjudelen, må det også leggest til at jeg fikk erfare hvor vanskelig det kan være å unngå ledende spørsmål. Selv om vi på forhånd hadde diskutert rundt dette, og i tillegg hadde en intervjuguide foran oss, kom de ledende spørsmålene snikende innover oss i ny og ne. Dette gjaldt spesielt i situasjoner der eleven ikke visste hva h*n skulle svare. Da prøvde vi tappert å få h*n inn på rett spor. Likevel er dette er erfaring rikere å ta med seg.

Det som jeg også har lært, er at det ikke nødvendigvis er feil om resultatet ikke blir som forventet. Vi hadde kanskje satt oss flere forventninger enn det vi kunne svare på i ettertid. Det er viktig å tenke på prosjektet som en prosess hvor vi skal lære å se utviklingen fra start til ferdig resultat. Det er også i mange sammenhenger vanskelig å lage en konklusjon. Vi følte i alle fall at en forskning over tre uker var et for lite tidsrom til at vi kunne danne oss et bilde av hva elevene egentlig mestret og hva de hadde større problemer med. I alle fall i forhold til de mange faktorene som kunne være med på å påvirke resultatene.

Alt i alt: en lærerik prosess, der jeg sitter igjen med mye ny kunnskap og nye erfaringer.

Refleksjon over gruppearbeidet
Praksisgruppa har i løpet av denne perioden funnet ut at vi fungerer godt i lag, både på det sosiale planet og i arbeidssammenhenger. Vi er på mange måter ulike, og dette ser vi på som positivt. Vi kan og er gode på forskjellige områder, slik at vi har kunnet utfylle hverandres arbeid. Da dette har vært det første store arbeidet som gruppa har måttet samarbeide om, har vi derfor lagt vekt på de sosiale relasjonene. Vi har laget frokost og lunsj sammen de dagene vi har møts, og samlingene har vi tatt hjemme. Hvor vi har vært de forskjellige dagene, har vi rullert på. Dette har fungert svært godt, og vi føler at vi er blitt godt kjent med hverandres ulike sider. Dette var også noe vi i begynnelsen av året ble enige om at vi ville fokusere på. Jeg vil også presisere at det ikke har oppstått noen selvsagt gruppeleder i gruppa. Jeg føler at vi er på en noenlunde lik bølgelengde, slik at det faller naturlig at alle får bestemme like mye.

Fordeling av arbeidsoppgaver har godt greit. Vi fordelte teorigrunnlaget mellom oss slik at vi fikk omtrent like mye å skrive. Ellers har noen for eksempel begynt å skrive på drøftingsdelen, mens andre har laget tabeller og formatert oppgaven. Vi har også sittet en del i lag og skrevet, dette gjelder spesielt siste del av drøftingen. Gode formuleringer og lignende kan være greie å finne ut av i fellesskap. Fordelingen og organiseringen av rapporten syns jeg derfor har gått greit.

Skal jeg pirke på noe, så det vel være effektiviteten. Jeg vet ikke om det har hatt noen betydning at vi har sittet hjemme hos praksisgruppa, men effektiviteten har til tider vært laber. Det skal likevel komme fram at dette kom seg betraktelig i den siste halvdelen av perioden. Men vi kan vel ikke forvente at vi skal være effektive hver dag i tre-fire veker heller? :)

Da gjenstår det vel bare å si vel blåst, og at det er godt å få en pause fra oppgaveskriving – enn så lenge. :)