Lek for livet!

”Leiken er det viktigste redskapet i forbindelse med sansemotorisk utvikling”
- Jørgen Nerland, 2006 -

Lek er viktig for barnet – både for dens egenverdi og ikke minst for læringen den gir. Viktigheten av lek er mellom annet bekreftet i stortingsmelding nr. 29[1], der det står at det på hele småskoletrinnet skal legges opp til veksling mellom lek, undervisning og andre utviklende aktiviteter. Jeg ønsker i dette innlegget å rette fokuset på den leken som skjer utendørs, og hvilken rolle denne leken spiller. Lek gir rom for stimulering av språksansen, intellektet, trening av kroppen og motorikken, som igjen gir gevinst for den rette utviklingen av et barn. Naturen gir derfor barn rike muligheter til å bruke kroppen sin, både intellektuelt og fysisk.

Vi kan dele leken inn i fem kategorier: rollebaserte leker, regelstyrte leker, konstruksjonsleker, samleleker, og sist men ikke minst de fysisk betonte utfordringene, som barn så gjerne lar seg friste av, nemlig bevegelsesleken. [2] Den sistnevnte kategorien kan vi si er fornankret i sanseintegrering og behovet for motorisk utfoldelse (Hanssen, 2007).

Sansemotorikk
Menneskekroppen er skapt til bevegelse, som igjen ligger som et grunnleggende behov i barnet (Jagtøien og Hansen, 2006). Barn har en naturlig ”uro” i kroppen, som gjør at de ikke alltid klarer å sitte like stille. Det allmenn kjente sitatet ”mark i rumpa” har vi vel alle hørt en gang. Elevene på småskolen er kanskje de best synlige eksemplene på at behovet for bevegelse står sterkt. Det er da utfordringen kommer til lærerne, om å ta vare på dette behovet, slik at barna får tilfredstilt behovet for aktivitet. En må lære et barn å bygge opp sin indre kontroll, i forhold til det å bevege på den voksende kroppen, og for å få et bedre forhold til det å leke (Ibid).

Det er svært viktig at barn på småskoletrinnet får mulighet til fysisk aktivitet hver dag. Alle trenger tid til å automatisere de grunnleggende bevegelsene sine. Å fungere godt sansemotorisk, er også en forutsetning for den videre leken sammen med andre barn. Dette er med på å grunngi hvorfor både kroppsøvingsfaget, og skolen generelt, bør ha en lekende tilnærming til ulike typer aktiviteter (Ibid).

Den frie leken
Bevegelsesleken er også blitt kalt for den viltre leken (Ibid). Talsmann for den viltre leken, høgskolerektor Asbjørn Flemmen, viser til at den viltre leken også er et uttykk for den frie leken. Flemmen snakker varmt om den frie leken, og konsekvensene av den (Flemmen, 1993):

Den ekte leken er en miljøavhengig sosial virksomhet der interaksjonen skjer gjennom utstrakt bruk av allsidig grovmotorisk atferd. Den er spontan i det den springer ut fra barna sjøl, ut fra deres forutsetninger på den utviklingstrinnet de står på. Under forutsetning av at miljøforutsetningene er til stede, er den ekte leken barnas dominerende virksomhet. Ekte lek er sjølve hjertet i barnas kultur.

Gjennom dette sitatet sier Flemmen mye om det som skjer i den ekte, spontane leken. Leken er naturens egen måte å utvikle et barn på! Gjennom ”naturskolen” får barna utviklet styrken og de motoriske ferdighetene, sammen med andre evner og egenskaper, som de trenger i sitt voksne liv, både i arbeid og i fritiden (Flemmen, 1993). Den viltre leken er da i følge Flemmen et svært positivt og nødvendig tilskudd til de ”vanlige” rolle- og regellekene. Vi må oppfordre og legge til rette for den spontane leken!

Det som gjør den frie leken annerledes enn andre leker, og idretter, er at den frie leken er spontan og at reglene ikke er bestemt eller gitt på forhånd. Dette er barnas egen lek. Barna både bestemmer, organiserer og lager regler. Det som ofte kan forekomme, er at barna gjennom skaping av regler kan danne en jevnbyrdighet mellom deltagerne, slik at ikke resultatet er gitt på forhånd. Dette kan på sin side føre til at barn på ulike utviklingsnivå kan finne mening i å leke sammen. Den frie leken skjer på barnas premisser, og er del av den varierte barnekulturen (Flemmen, 1993). Noen som har prøvd å legge til rette for den frie leken i praksis, er Skudesneshavn barneskole. Skolen har i tett samarbeid med Asbjørn Flemmen bygd opp et miljø som nettopp stimulerer barn til å oppdage og utforske den frie leken. Erfaringer og observasjoner som denne skolen opplevde, gav klare svar. Dette skal jeg imidlertid komme tilbake til senere.

Miljø
”Barn kan ikke spise om det ikke er mat.
Barn kan ikke leike om det ikke er mijlø”
- Asbjørn Flemmen, 1993-

Å danne et miljø der den spontane, frie leken kan foregå, trenger god planlegging. Skolen er ikke uten videre en naturlig lekearena for den frie leken. Både kombinasjonen av utemiljøet og ulike elever i basisgrupper, er rammefaktorer som spiller inn. Barn må selv få velge lekekamerater, men i basisgrupper kan det ofte forkomme at det blir en kamp om lederposisjoner. Her et utdrag fra en elev i småskolen (Jagtøien og Hansen, 2006):

I tredje klassen leika vi mye ”Politi og røver” i skolegården. Vi sprang rundt i skogen og prøvde å gjemme oss. Da vi begynte i fjerde, hadde ”sjefen” i klassen bestemt at vi skulle leike en leik som het ”Herre og slaver”. Det var han som bestemte hvem som skulle være herrer og hvem som skulle være slaver. De av oss som ble slaver, ble tatt og ført inn i en hule i skogen, der herrene vred armene våre, og så ble vi satt i ”fangehullet”. Det var ikke noe morsomt. Men jeg torde ikke annet enn å være med.

Dette er helt klart et eksempel på lek som ikke innfrir til den frie leken. Her er det elever som egentlig ikke vil være med, men som føler seg nødt til å være med. Likevel ligger det en utfordring i ikke å sette verken for trange eller for slakke rammer til den frie leken. Det må kunne gå an å oppleve spenning, uten at spenningen blir så stor at et barn ikke lenger tørr å være med på leken. Altfor trygge rammer kan der igjen føre til utprøvelser av grenser, noe som kan få negative følger (Ibid). Det ligger en stor pedagogisk utfordring i å prøve å lage miljø som kan tirre nysgjerrigheten til barn. Miljøet må inneholde utfordringer som byr på problemer, for en hver. Her skal de grunnleggende bevegelsene og sansemotorikken få prøve seg ut! Utfordringene må også komme frem i både dybden og i bredden. Med dybden menes det at barna må ha noe de kan strekke seg etter, samtidig som de klarer å mestre store deler av miljøet. Med bredde menes det at barna må få oppleve mangfold og variasjon i det sansemotoriske miljøet (Ibid). Og kanskje viktigst av alt: det skal alltid være mye i et lekemiljø, som barna enten ikke mestrer eller tørr, og miljøet skal være såpass mangfoldig at barna slipper å vente på å få leke.

Stikkord som kjapt kan oppsummere hvordan et godt tilrettelagt miljø skal se ut, er: aktivitetsdrivende, kontaktskapende, søkende, utforskende, eksperimenterende og grensesprengende (Skudensnes Skole og Fritidspark).

Det som også har vist seg å være fornuftig, er ikke å bryte for ofte inn i barns frie lek. Vi må gi dem muligheten til å drive videre med den leken de selv har satt i gang, selv om den kanskje kan ta en annen vending enn det vi mener er mest fornuftig der og da. Gjennom å leke får de opplevelser og erfaringer som bare leken kan gi dem (Jagtøien og Hansen, 2006).

Resultater, konklusjon
Lek i et godt tilrettelagt miljø, gir positive resultater, i følge Flemmen (1993). Barn med ulike forutsetninger, kan lett finne utfordringer som er tilpasset hver enkelts utviklingsnivå, og med det få oppleve mestring og glede.

Utdrag fra Skudesneshavn barneskole sier dette (Skudenshavn Skole og Fritidspark):

Skolens erfaringer fra uteområdet viser klare tendenser. Elever med svake motoriske ferdigheter søker til "jungelen" og disse viser idag stor fremgang når det gjelder kroppsbeherskelse. Skolen har integrert psykisk utviklingshemmede elever som er flittige brukere av aktivitetsområdene. Elevene sier selv at etter "jungelens" fremvekst, finnes det ikke mobbing på skolen. Selv om ikke mobbingen er helt borte ser lærerne klart at dette er en tendens i riktig retning. Elever som "driver dank" i friminuttene har fått et miljø som appelerer til deres trang til utfoldelse. Det er blitt større aldersblanding i leken. Dette gir trygghet og knytter elevene ved skolen tettere sammen.

Dette er konkrete resultater på at et godt tilrettelagt miljø, og fokus på barns frie lek og utvikling, lønner seg, både motorisk, sosialt og intellektuelt.

Barn leker i utgangspunktet kun for å leke, ikke for å lære. Derfor må vi som voksenledere ta tak i lek som potensial, og utnytte oss av de ressursene og mulighetene som leken gir.

Avslutningsvis må vi huske på den muligheten naturen gir barna til å bruke kroppen sin. Lek ute i naturen gir også muligheter for utfordring og spenning, og for å tilegne seg de grunnleggende motoriske ferdighetene som å gå, løpe, hoppe, henge, klatre, balansere, rulle og så videre. La oss nytte oss av de ressursene som ligger foran oss!


Litteraturliste
Flemmen, A. (1993). Ekte lek på den politiske dagsordenen. Kroppsøving (7/8).

Hanssen, T. (2007). Lek OG læring. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Jagtøien, G. L. & Hansen, K. (2006) I bevegelse: sansemotorikk, leik og observasjon.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.

Skole- og fritidspark på Karmøy (u.å) http://www.karmoyped.no/lek/ (Lest 05.09.08).

[1] Birgit O. Bratseth: Lek og læring – hånd i hånd, Forelesning ved HSH, Avd. Stord 03.09.08.
[2] Birgit O. Bratseth: Lek og læring – hånd i hånd, Forelesning ved HSH, Avd. Stord 03.09.08.